Kartlegging av kystsonen i Nord-Irland

En studie av kysterosjonsrisiko i Nord-Irland viste at det manglet konsistente data for kystnære områder. Slike data er nødvendige for å kunne identifisere og kartlegge områder som er utsatt for erosjon og flom på en pålitelig måte. Mangelen på data var særlig stor i de grunne og dynamiske kystfarvannene, som spiller en viktig rolle i erosjonsprosesser, men som samtidig er vanskelige å kartlegge.

I disse grunne områdene er fartøysbasert kartlegging med multibeam-sonar ofte begrenset av vanndybde, navigasjonssikkerhet og operasjonelle forhold. Dette fører ofte til at overgangen mellom land og sjø ikke blir fullstendig kartlagt. Resultatet er en ukartlagt sone mellom land og vann, ofte omtalt som «det hvite båndet» i kystkartlegging.

Luftbåren lidar-batymetri (ALB) er en velprøvd teknologi som kan bidra til å løse denne utfordringen. Metoden bruker laserpulser til å måle terrenghøyder både over og under vannoverflaten i én og samme kartleggingsoperasjon, og kan dermed fylle datagapet i overgangssonen mellom land og sjø.

Med dette som utgangspunkt, bestilte Nord-Irlands departement for miljø & landbruk (DAERA) et prosjekt for å kartlegge hele kystsonen i Nord-Irland ved hjelp av ALB, ned til en måldybde på ti meter, og som dekker omtrent 700 km² kystfarvann.

Dette kartleggingsprosjektet er det første ALB-kartleggingsprosjektet av denne størrelsesorden som gjennomføres i Storbritannia, og det norske selskapet Field ble valgt til å gjennomføre kartleggingen etter en anbudsprosess.

>  Les hele fagartikkelen på engelsk her.